Free Essay

Naturfag

In:

Submitted By mariamarfan
Words 334
Pages 2
3.1.1- 3.1.1.0

3.1.1 Atomer er små, og som regel bygd opp av av en kjerne, proytoner, nøytroner og elektroner. Elektroner er positivt ladet, proytoner er negativt ladet, og nøytroner er ikke ladet i det hele tatt. 3.1.2 a) elementærpartiklene er nøytroner,elektroner og protoner. Elektroner er som regel positive ladet, nøytroner er negativt ikke ladet i det hele tatt og protoner er negativt ladet. 3.1.3 a) En skallmodell av et atom viser elektronskallene og hvor mange elektroner det er i hvert skall. 3.1.5 a) Et grunnstoff består bare en type atomer. Alle atomene som har samme antall protoner i kjernen, tilhører det samme grunnstoffet. b) Oksygen= O Jern= FE Gull=AU 3.1.6 a) De må ha like mange protoner i kjernen b) tall på protoner i kjernen c) Når de har like mange protoner som elektroner 3.1.7 12= nukleontallet 6= atomnummer C= kjemisk symbol 3.1.8 a) et isotop er der hvor det er samme antall protoner, men ulikt antall nøytroner b) det eksempelet er et isotop c) 3.1.9 Alle grunnstoffer består stortsett av atomer, men de fleste grunnstoffene har isotoper også. Atomer av samme grunnstoff behøver derfor ikke å være helt like 3.1.10 en kjemisk forbindelse er dannet ved at to eller flere atomer fra forskjellige grunnstoffer ha reagert med hverandre.

Ikke-metaller: Argon, Helium, Hydrogen, Karbon, Oksygen, Svovel 3.2.9 a) Edelgassene er i gruppe 18 b) Edelgassene er et grunnstoff der alle elektronskallene er fylt opp. c) Det vi mener med edelgasstruktur er at det reagerer nesten ikke med andre stoffer. 3.2.10 a) åtteregelen er at atomene er stabile når det er åtte elektroner i det ytterste skallet, akkurat som i edelgassene. 3.3.1 a) Når et atom tar opp eller ett eller flere elektroner, sier vi at det blir redusert, og når et atom gir fra seg ett eller flere elektroner blir det oksydert

Similar Documents

Free Essay

Naturfag

...objektglasset. Etter egen mening synes jeg det var fascinerende å se på objektene gjennom et mikroskop. Resultater: Etter dette forsøket ble vi bedre kjent med mikroskopet nærmere (delene, egenskapene osv.). Og hvordan vi skal bruke mikroskopet (for eksempel. Justere lysmengden, få det skarpere, hvilke objekter man skal bruke etc.) Hovedsakelig forstørrer mikroskopet det øye ikke ser eller bare ser så vidt. Vi bruker mikroskopet for å få et nærmere syn på objektet(er) og undersøke det. Generelt gjennom dette forsøket lærte vi hva et mikroskop brukes til, navnene på de forskjellige delene på et mikroskop, oppgavene til hver viktige del på mikroskopet og hvordan man bruker et mikroskop generelt. Illustrasjon av et mikroskop Kilder: Nexus naturfag...

Words: 257 - Pages: 2

Free Essay

The Son

...STA (Versjon 1, lagt ut 3.9.15) |Mandag |Tirsdag |Onsdag |Torsdag |Fredag |NB! | |34 |17.8 |18.8 |19.8 |20.8 |21.8 Tur | | |35 |24.8 |25.8 |26.8 |27.8 |28.8 | | |36 |31.8 |1.9 |2.9 |3.9 |4.9 Liten naturfag-test | | |37 |7.9 |8.9 |9.9 |10.9 |11.9 | | |38 |14.9 |15.9 Poesibilen kl. 09.00 |16.9 |17.9 Matematikk |18.9 . | | |39 |21.9 |22.9 |23.9 |24.9 |25.9 English | | |40 |28.9 |29.9 # Hengdeg (film) |30.01 Geografi |01.10 Fremmedspråk |2.10 Samfunnsfag | | |41 |5.10 høstferie |6.10 høstferie |7.10 høstferie |8.10 høstferie |09.10 høstferie |HØST-FERIE! | |42 |12.10 |13.10 |14.10 Naturfag (kap. 2) |15.10 |16.10 | | |43 |19.10 |20.10 |21.10 |22.10 |23.10 | | | 44 |26.10 |27.10 |28.10 |29.10 OD-dag |30.10 | | |45 |2.11 |3.11 |4.11 |5.11 Matematikk |6.11 | | |46 |9.11 |10.11 Engelsk framføring |11.11 Engelsk Framføring |12.11 |13.11 Naturfag (kap.3) Engelsk framføring | | |47 |16.11 |17.11 |18.11 |19.11 Fremmedspråk |20.11 Samfunnsfag | | |48 |23.11 |24.11 |25.11 Geografi |26.11 UNDERVISN.FRI |27.11 UNDERVISN.FRI | | |49 |30.11 |1.12 |2.12 |3.12 |4.12 | | |50 |7.12 |8.12 |9.12 |10.12 |11.12 | | |51 |14.12 |15.12 |16.12 |17.12 |18.12 | | |2 |4.1. 2015 |5.1 |6.1 Naturfag (kap. 4) |7.1 |8.1 Siste dag 1. termin | | |3 |11.1 |12.1 |13.1 |14.1 |15.1 | | |4 |18.1 |19.1 |20.1 |21.1 |22.1 | | |Heldagsprøver uke 49 og...

Words: 309 - Pages: 2

Free Essay

Hellomyfriends

...| | | | | | | | | | | | | |Kva er eit GIS kart? | | | | | | | | | | | |Anvendt GIS | | | | | | | | | | | |Europakart test | | | | | | | | | | | |GIS KART i praksis | | | | | | | | | | | |Sentrale begrep kap1 | ...

Words: 758 - Pages: 4

Free Essay

Olai

...Geografi 1STB – Høst 2014 Uke | Dato | Emne | Ukelekse | Merknad | 33 | 11.08 - 15.08 | | | | 34 | 18.08 - 22.08 | | | | 35 | 25.08 - 29.08 | | | | 36 | 01.09 - 05.09 | Kap 1, Kart | | | 37 | 08.09 - 12.09 | Kap 2, Jordas oppbygning Platedrift, program på www.viten.no | Oppgave 3 s 12, Spørsmål 1-8 s 25 | | 38 | 15.09 - 19.09 | Platedrift, program på www.viten.no, Alfred Wegener | Gjøre oppgaver på viten, til og med oppgave 13. | | 39 | 22.09 - 26.09 | Jordskjelv, vulkaner, tsunami, de store landformene på jorda | Oppgave 5 a – c og oppgave 6 a – c s 49 | | 40 | 29.09 - 03.10 | Høstferie | 41 | 06.10 - 10.10 | Kap 3, Mineraler og bergarter, bergartenes kretsløp | Gjøre ferdig oppgaver fra soluret (fra timen) og oppgave 2 s 69 | | 42 | 13.10 - 17.10 | Norges geologiske historie (ikke s 64 – 68) | Oppgave 1 s 64 | Planleggingsdag 17/10 | 43 | 20.10 - 24.10 | Kap 4, Landformene | Spørsmål s 76 | Prøve 20/10Kap 2 og 3 | 44 | 27.10 - 31.11 | Istider, isbreer, bretyper, breerosjon, bresprekker og brefall | Spørsmål s 84 | | 45 | 03.11 - 07.11 | Landformer dannet av isbreer, lese topografisk kart | Oppgave 3a – 3e s 111 | Held. norsk 4/11 | 46 | 10.11 - 14.11 | Innlandsisen smelter bort, leirbakkelandskap, jord- og steinskred | Oppgave 4 s 111 | Realfagsuke | 47 | 17.11 - 21.11 | Landformer dannet av elva, topografisk kart | Oppgave 5 s 111 | | 48 | 24.11 - 28.11 | Kysten...

Words: 428 - Pages: 2

Free Essay

Jhgvg

...Naturfag 25.09.14 Sammendrag av 7.1- 7.4 Beskrivelse av ord og begrep * Økologi er læren om samspill og sammenhengene i naturen * Art: Alle individer som kan få fruktbart avkom med hverandre. * Samfunn: Alle populasjoner av planter og dyr som lever sammen. Et samfunn består av levende organismer (inkludert mennesker). * Økosystem: Alle plante- og dyresamfunn i et område, sammen med det miljøet de lever i. Økologiske suksesjoner er gradvise endringer i organismesamfunn eller økosystemer. Endringene foregår over lang tid og skjer i en bestemt retning. Begrepet suksesjon betyr «forandring over tid». Suksesjoner kan deles opp i to hoveddeler, som er: * Når organismens egen aktivitet er årsaken til endingene som skjer i en økologisk suksesjon. Et eksempel på dette kan være gjengroing av en innsjø. * Dette er når en ytre faktor utløser en økologisk suksesjon. Et eksempel på dette kan være suksesjoner etter skogbrann og/eller skoghogst. Forskjellen mellom primær og sekundær suksesjoner Primær suksesjon er en økologisk suksesjon som starter på en bar bakke, som for eksempel på en inntørket innsjø/havbunn, leirras, jordskred og hvis man ikke har ryddet i takrenna på en stund så kan en primær suksesjon starte. Det er starten på en vekst på et område som det ikke har vært liv før. Mens en sekundær suksesjon er en økologisk suksesjon som starter på et område der det har vært liv tidligere, og den vokser ikke på en bar bakke. Som for eksempel en skog...

Words: 633 - Pages: 3

Free Essay

Det Store L

...Peter Kaspersen TEKSTENS TRANSFORMATIONER En undersøgelse af fortolkningen af den litterære tekst i det almene gymnasiums danskundervisning Ph.D.-afhandling Dansk Institut for Gymnasiepædagogik Syddansk Universitet 2004 INDHOLDSFORTEGNELSE Indholdsfortegnelse Forord Første del. Forudsætninger Kapitel 1. Debatten om faget Fremtidens danskfag Litteratursynet i Fremtidens danskfag Danskfagets mangler Den litterære fronts modangreb En fagdidaktisk kritik Kapitel 2. Afhandlingens placering i debatten Samfundssyn Didaktiksyn Litteratursyn Inspirationen fra Fremtidens danskfag Inspirationen fra litteraturteorien Inspirationen fra systemteorien Dannelsessyn Utraditionel dannelse Sammenfatning af første del Anden del. Teorier Kapitel 3. Den sociokulturelle udfordring Vygotsky Bakhtin Hvorfor ikke sociokulturalisme? Kapitel 4. Amerikansk litteraturpædagogik Klasserummets dialog Fortolkningens instanser Læsercentrerede teorier – og derudover Kapitel 5. Systemteori Bruner iagttaget af Luhmann 1 1 3 4 6 9 10 13 13 16 21 22 24 28 31 34 36 38 38 39 44 48 50 50 57 61 68 68 Systemteoriens grundlæggende paradoks Kommunikationsbegrebet Meningsbegrebet Systemteoretisk uddannelsesteori Interaktionssystemet undervisning Systemteori og danskundervisning Videns- og læringsformer. Stokastiske processer Systemteoretisk kunstteori Det selvprogrammere(n)de værk Kunstsystemets historie Litteratur og undervisning Kritik af Luhmanns systemteori Kapitel 6. Pædagogisk forskning Klasserumsforskning...

Words: 201508 - Pages: 807