Oppgaver 26/01/16
Oppgave 1,3)

Aerob utholdenhet er evnen til å gjennomføre et arbeid med høy intensitet over lengre tid. Luften vi puster inn, innholder jo oksygen. Ved aerob energifrigjøring i kroppen, blir oksygenet vi puster inn tatt opp i blodet i lungene våre. De arbeidende muskelcellene i kroppen vår trenger oksygen til å frobrenne fett og krabohydrater. Dette gir oss energi slik at vi kan utføre arbeidet. De røde blodcellene i kroppen vår, hjelper å transportere oksygenet ut til muskelcellene. Når denne forbrenningsprossesen gjennomføres oppstår det enkelte avfallsstoffer som vann og karbondioksid(CO2). Disse avfallstoffene blir fraktet via blodet i musklene våre og ut av kroppen våre gjennom lungene. I den aerobe energifrigjøringen er det aerobe enzymer som sørger for at næringstoffene brytes ned og forbrennes i mitokondriene.

Anaerob utholdenhet er evnen du har for å utføre kortvarig arbeid med svært høy intensitet. Frigjøringen av energi i kroppen under anaerobt arbeid foregår først ved at tilførselen av oksygen til musklene våre ikke blir stor nok. Derfor frigjøres det energi ved spalting av lagrede karbohydrater. Karbohydratene ligger blant annet lagret i musklene i kroppen vår. Slik får vi frigjort energi og samtidig produseres det et avfallsstoff som, som sagt kalles melkesyre. Det melkesyren sørger for er at musklene våre stivner fordi melkesyren hoper seg opp i musklene våre. Den eneste måten vi kan få melkesyren ut av musklene er at vi må redusere intensiteten og innsatsen ned til aerobt nivå.

Oppgave 2,3)

For en langrennsløper vil aerob utholdenhet være den viktigste egenskapen for å utføre et godt arbeid. Aerob utholdenhet kan måles ved O2-opptak eller ved anaerob terskel. For å trene opp utholdenheten din til et godt utgangspunkt for å kunne prestere i langrenn kan du for eksempel utføre intervaller. Intervalltrening foregår ved at man veksler mellom høy og moderat intensitet. Det finnes mange forskjellige intervall former, den mest omfattende er kanskje naturlige intervaller hvor man utnytter terrenget man løper i. Her kan du for eksempel bruke bakkene for å få opp pulsen mens du går rolig ned. Pulsfrekvensen din bør være på mellom 160-180 mens man utfører arbeidet. Dette kan også gjennomføres som anaerobt, forskjellen mellom dette handler om intensiteten og innsatsen vår.

Oppgave 3,3)

Oksygenets vei i fra luften og inn i kroppen starter med at vi puster det inn gjennom luften som består av O2=Oksygen. Derfra, trekker musklene våre i mellomgulvet (muskel som skiller brysthulen vår fra bukhulen) seg sammen slik at brystet vårt utvides og vi får plass til oksygenrik luft i lungene våre. Luften vi puster inn kommer inn gjennom luftveien som er nese og munn. Vi drar luften ned i luftrøret i halsen hvor luftrøret så deler seg i to deler/mindre rør som vi kaller for bronkiene som deretter fører med seg oksygenet ned i hver sin lunge. Når bronkiene når lungene formeres de der til små grener som vi kaller bronkioler, på enden av disse finner vi noe som kalles alveoler. Alveolene gir fra seg luften til alveoleveggen og deretter inn i de tynneste blodårene i kroppen, kapillærene. Her tas oksygenet opp av blodet og fraktes videre til hjertet hvor hjertet pumper blod med oksygen ut til msuklene i kroppen. Sirkulasjonssystemet i kroppen vår kalles også for det store og lille kretsløpet. Blodet vårt sirkulerer i kroppen i to kretsløp, det store og det lille. Det store kretsløpet går fra hjertets venstre hjertekammer til resten av kroppen med oksygenrikt blod og tilbake til hjertets høyre forkammer med oksygenfattig blod. Blodets vei fra hjertets høyre hjertekammer til lungene med oksygenfattig blog og tilbake til hjertets venstre forkammer med oksygenrikt blod kaller vi for det lille kretsløpet.